Onsdag 20.oktober kom ligningstallene – og mange norske aviser og nettsteder fikk en kraftig oppsving i trafikken. Blant problemstillingene som mediene gjorde poenger ut av var at mange ledere økte sine lønnsinntekter i finanskriseåret – hvor det blant annet ble målt en nedgang i reklameinntektene på 15,9 prosent, i følge tallene fra IRMs Norsk Mediestatistikk.
Er dette en grådighetskultur som vi bør ta avstand fra? Er dette umoralsk og forkastelig? For økt lønn og krisetider hører ikke sammen, mener tydeligvis en del. Det er viktig å stille spørsmål. Ja, det er viktig å kunne være kritisk, men det kan av og til være vel enkelt å komme med den moralske og normerende pekefingeren.
Tallene som ble publisert i Kampanje viste at topplederne hadde en positiv lønnsutvikling på 6 prosent i 2009. Vår egen undersøkelse viser en lønnsøkning på 5,4 prosent i den samme perioden, og dermed skiller ikke topplederlønningene seg vesentlig fra folk flest.
Det er vel enkelt å konkludere med manglende moral når man ser ledere i lønnsmedgang og et mediemarked i stor motgang. I stedet bør man se på lønninger som et strategisk virkemiddel – og ikke et taktisk verktøy som kan kjøres opp eller ned i et kjapt tempo ut i fra hvordan markedene utvikler seg.
Det er også relevant i denne sammenhengen å se på norske medieselskapers 2009-resultater i et år hvor omsetningen sviktet – og spesielt for de som har reklameinntekter som en vesentlig inntektsstrøm. Her var det mange toppledere som via vel gjennomførte kostnadsprosesser landet resultatmessig godt på bena på egne vegne. Bedriftsstrategiske omstillingsprosesser som skal bidra til å øke konkurransekraften i tiden som kommer krever ekstraordinær innsats fra både ledere og ansatte. Da mener jeg det er rett og rimelig at lederne får en normal lønnsutvikling på lik linje med resten av bransjen.
Flere av de største medieselskapene i Norge landet trygt inne på plussiden tiltross for stor inntektssvikt på mange områder, blant andre Schibsted, TV 2 og Hjemmet Mortensen. Gjennom vel gjennomførte kostnadsprosesser fikk man effekten tidligere enn forutsatt – og man berget dermed bunnlinjen for fjoråret. For topplederen er dette også en meget tøff påkjenning. For å få motivasjon til en slik prosess – kreves også langsiktighet og trygghet i forhold til styret.
Både for ledelse og ansatte i ulike medie- og kommunikasjonsbedrifter er det viktig at lønn som virkemiddel ikke behandles som et taktisk redskap. Lønn skal behandles med et langsiktig fokus. Lønnen skal være grunnleggende forutsigbar, men også kunne gi muligheter for litt større hopp når det av ulike årsaker kan være hensiktsmessig. Dette er viktig – også når markedet møter veggen – fordi lønn er noe man helst ikke bør tukle med. Selv om det for mange kan virke rart at ansatte og ledelse har hatt lønnsvekst i et år med markedsmessig motgang, ligger det som regel gode vurderinger bak fra styrets og eieres side. Disse vurderingene går gjerne på at man legger vekt på å ivareta nøkkelansattes naturlige lønnsutvikling i spesielt krevende perioder da bedriften vil være minst tjent med uro blant de som skal snu utviklingen og lede eller gjennomføre omstillingen.
Det å tukle med lønnen i perioder med markedsmessig motgang er sjelden noe god løsning. Det fører raskt til kortsiktighet for toppleder, øvrig ledelse og ansatte - enten det gjelder innholdsprodusenter eller merkantile ansatte i mediebedriften. Konsekvensene kan bli særdeles negative – og ikke minst langvarige. Man vil nødig anbefale denne type kortsiktige løsninger.
Anbefales kan derimot ulike bonusordninger – som et virkemiddel for å skape ekstra motivasjon, gode resultater, verdier og langsiktighet. Mulighetene er mange når det gjelder hva som skal legges til grunn for en eventuell lønnsjustering basert på et bonussystem. Bonusen kan være relatert til driftsresultat, omsetning, kursutvikling på aksjer, kvalitetsmessige KPI´er eller andre prestasjoner som henger høyt og som spiller en viktig rolle for bedriftens utvikling.
Uansett. Langsiktige virkemidler er de aller fleste tjent med. Kjappe lønnskutt for å pynte på resultatet i finanskrisetider er ofte svært kortsiktig – og kan gi alvorlige konsekvenser på lengre sikt.
Det gjelder å tenke lenger enn det nesen rekker – også når det handler om lederlønninger.
Henrik SandbergDaglig leder i Mediabemanning AS